mandag 10. februar 2014

Motivasjonelt lavmål

Forrige uke nådde jeg bånn på motivasjonen til å gjøre alt som skulle gjøres. Jeg kunne ikke konsentrere meg om cutout-prosjektet, fordi jeg tenkte på oppdrag jeg har sagt ja til, tegneserier jeg må lage, fritidsprosjekter jeg vil gjøre ting på osv osv. Det må ha vært et underholdende patetisk syn - jeg var helt dau! Dermed sporet jeg og ei anna av med å finne en litt vanskelig leselig kortstokk og spilte en runde med "Hei, knekt" - et enkelt spill jeg ikke har vært borti før.

Avsporingen ble en fryd da et dronningkort dukket opp og vi begge var alt for flirende til å klare å plystre. Men å nå lavmål er greit. Man kan ikke være på topp hele tiden, og det er viktig å huske når man når bånn. Siden kom jeg meg opp igjen og fikk klippet flesteparten av figurene jeg skal bruke til oppgaven vår! Og med det var jeg halvveis - men fremdeles ikke klar til å knipse i dag. Men det er greit.


Jeg har ikke fått gjort noe mer på 3D-modellen, da jeg plutselig dobbeltklikket på ett eller annet som ikke lot seg angre med Ctrl + Z - det splittet opp hele modellen min.

Det hele gikk så fort at jeg ikke aner hva jeg kom borti, det eneste jeg veit er at jeg dobbeltklikka midt i vinduet - menyer jeg ikke rakk å lese dukka opp og forsvant, og plutselig ble hele tingen ødelagt.
3D er for meg en gåte... Hvis noen har peiling vil jeg gjerne vite hva som kan ha vært årsaken til dette!


Jeg merker at det er en stor utfordring å skille mellom fritid og skole - og mangelen på noe skarpt skille mellom både omgivelsene og gjøremål får de to til å smelte sammen litt. Med det sliter jeg med å få en god struktur på gjøremål jeg setter meg - Ukentlige tegneserier, skolearbeid, tegneoppdrag... To av dem er arbeid, to bør gjøres etter skoletid, og alle tre føles som arbeid. Ting som å utforske 3D-modellering, videreutvikle univers og andre tegneserier, og å slappe av (noe jeg gjør alt for lite) går innen fritid. Uten å ha satt meg et klart skille på hva som gjøres når mister jeg raskt oversikten - og motivasjonen forsvinner dertil. Jeg trenger å ha orden på sakene for å utfolde meg - det er som et rotete rom (som jeg for tiden også har); det blir umulig å jobbe.

Folk er riktignok forskjellige; noen trenger å ha det rotete, noen må ha det hjemmekoselig, og andre må ha det ryddig. Jeg faller innen sistnevnte, men fy flate er det plagsomt! Dette er hva tretten års strukturert skolegang har gjort med meg.

Med det skal jeg forsøke å sette meg en bedre struktur på hverdagen (Haha... ha.) og se om det hjelper. Alt føles mye morsommere når en ikke gjør noe fordi en føler en må, og det er langt lettere å få ting gjort hvis man kategoriserer dem til bestemte tider på døgnet.

Innbiller jeg meg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar